Denne boken gir en omfattende og dyptgående analyse av jødisk historie og kultur, og knytter disse temaene til teorier om modernitet og postmodernitet, samt til nylige debatter om etnisitet og postkolonialisme. Blant de behandlede emnene finner vi psykoanalyse og kjønn, litterær antisemittisme, (post)modernitet og 'jøden', samt minnet om Holocaust. En forord skrevet av Homi Bhabha og et etterord av Paul Gilroy plasserer disse bekymringene i en utvidet multikulturell og postkolonial kontekst. Boken undersøker arbeidet til både fortidige og nåværende kulturelle teoretikere som har plassert figuren 'jøden' i kjernen av deres forståelse av modernitet og postmodernitet. Mange av essayene retter fokus mot 'jøden' som et sentralt element i den vestlige storbykulturen, men de utforsker også måtene jøder historisk har blitt ekskludert for at fremtredende rasemessige og seksuelle identiteter skal formes og opprettholdes. Cheyette og Marcus argumenterer for at det finnes en dyd i den ambivalente posisjonen som preger jødisk historie.
