Zygmunt Baumans nyeste bok er en strålende utforskning av et emne som ofte er betraktes som tabu i moderne samfunn: død og døende. Gjennom en sosiologisk tilnærming utvikler boken en ny teori om hvordan menneskelig dødelighet reageres på og håndteres innen sosiale institusjoner og kulturer. Hypotesen som undersøkes, er at menneskers behov for å leve med en kontinuerlig bevissthet om døden er avgjørende for viktige aspekter av den sosiale organiseringen i alle kjente samfunn. Boken skiller mellom to forskjellige 'livsstrategier' med hensyn til reaksjoner på dødelighet. Den første, 'den moderne strategien', dekonstruerer dødelighet ved å oversette det uoppløselige spørsmålet om døden til mange spesifikke problemer relatert til helse og sykdom som prinsipielt kan løses. Den andre, 'den post-moderne strategien', handler om å dekonstruere udødelighet: livet blir transformert til en konstant repetisjon av 'reversibel død', der 'midlertidig forsvinning' substituerer den uopprettelige avslutningen av livet. Denne dype og provokative boka utfordrer leseren til å reflektere over livets skrøpelighet og hvordan vi forholder oss til den.
