Zygmunt Bauman var en av de mest betydningsfulle samfunnstenkerne i vår tid, kjent for begrepet «flytende modernitet». Han revolusjonerte vår forståelse av de sosiale forholdene som preger livene våre i dag. Hans egen tilværelse ble formet av store samfunnskraft som preget den andre halvdelen av det tjuende århundre – krig, kommunisme, antisemittisme og tvungen migrasjon. Bauman etterlot seg et verk som bærer preg av en outsider, som hadde en dyp forståelse av hvordan sosiale og politiske krefter kan påvirke enkeltmenneskers liv. Selv om han aldri skrev en fullstendig biografi, korresponderte han lenge med sine døtre gjennom brev der han delte minner fra sitt liv – om barndommen, skoleringen, opplevelsene under krigen og dens ettervirkninger, samt sin tvungne emigrasjon fra Polen i 1968 og sitt liv i eksil, først i Israel og deretter i Storbritannia, hvor han til slutt bosatte seg ved Universitetet i Leeds. Denne boken publiserer for første gang disse fragmentene fra hans liv i en engasjerende og selvbiografisk fortelling.
