Bokens tittel, ved første øyekast, fremstår som gåtefull. Den tar for seg relasjoner mellom menn og kvinner – både deres mest konkrete, erotiske og seksuelle forbindelser i hverdagslivet, så vel som i drømmer og fantasier. Her er det viktig å understreke at innholdet ikke handler om det biologiske studiet av seksualitet. Må vi overlate denne sfæren til poesi, romaner og ideologier? Lacan forsøker å gi en logikk til dette temaet – en tilnærming som er både insiktsfull og smart. I den seksuelle sfæren er det ikke tilstrekkelig å bare eksistere; man må også vise seg fram. Dette prinsippet gjelder også for dyr. Etologi har vist tydelig hvordan utstillingsatferd foregår før og i forbindelse med paring, der det som regel er hannen som signaliserer sine hensikter overfor en potensiell partner gjennom å vise frem former, farger og kroppsholdninger. Disse imaginære signifikatorene kaller vi semblance. Tilsvarende utstillinger har blitt observert hos mennesker og har ofte vært grunnlag for satire. For at disse atferdene skal tjene vitenskapen, må vi klart skille dem fra den virkeligheten de både skjuler og samtidig manifesterer.
