On the Essence of Language and the Question of Art

Denne samlingen av tekster og notater gir en uvurderlig innsikt i utviklingen av Martin Heideggers tenkning om språk og kunst fra slutten av 1930-tallet til tidlig på 1950-tallet – en tumultarisk periode både for Heidegger selv og for Tyskland som helhet. Etter Tysklands nederlag i den andre verdenskrig ble Heidegger utestengt fra undervisning ved Freiburg Universitet, hvor han hadde vært professor siden 1928. Dette førte til betydelige endringer i hans tenkning, ettersom han begynte å utforske forskjellige former for stillhet og det usagte i sin språklige filosofi. Denne boken kaster lys over disse endringene og kartlegger utviklingen av sentrale begreper i Heideggers språkfilosofi i løpet av denne viktige perioden i hans tankegang. Hovedtemaet i Heideggers refleksjoner over språk i denne boken er hans gjentatte engasjement med ordets karakter, stillhet og det usagte, samt hans avvisning av den instrumentelle oppfatningen av språk. I stedet vektlegger han samtalen som 'hjemlandet' for språket.