I dag er det anslått at femti millioner mennesker verden over lever som ofre for tvungen forflytning forårsaket av krig og vold. Hele nye samfunn dukker opp, befolket av afghanske flyktninger, fordrevet colombianske, deporterte rwandere, eksilerte kongolesere, irakere på flukt, tsjetsjenske, somaliske og sudanske mennesker som alle har vært vitne til kriger, massakrer, aggresjon og terror. Disse nye befolkningene er preget av sine felles vilkår som fryktede ofre og deres nødvendighet for å overleve utenfor hjemlandene sine. Livene deres er merket av den daglige kampen med forflytning, flyktningleirer, humanitær hjelp og den uendelige ventetiden. Disse menneskene representerer et nytt menneskelig vilkår som tar form på de ytterste kantene av verden. I denne bemerkelsesverdige boken kaster Michel Agier lys over prosessen med forflytning og karantene som rammer en stadig større del av verdens befolkning. Han beskriver opplevelsene til disse menneskene, snakker om deres smerte og nød, men kritiserer også den medfødte offretnhjørnet som de blir utsatt for.
