Boken "Peasants in the Middle Ages" tar sikte på å rette opp i historiefortellingen ved å fremheve bøndenes betydning. Den minner oss om at bøndene utgjorde den største delen av befolkningen i middelalderens Europa, og Röseners forskning viser at livene deres var like komplekse og interessante som de adelsmennene. Forfatteren undersøker først de sosiale, økonomiske og politiske grunnlagene for bondevirkeligheten, og hvordan yrkes- og landeffektivitet påvirket den relative friheten til den rurale befolkningen. På høyden av middelalderen forbedret bøndenes vilkår seg, ettersom det seigneuriale systemet gradvis ble erstattet av leilending og fremskritt innen landbruksteknologi førte til økt produktivitet. Bøndene begynte å forlate overfylte landsbyer for å dyrke mindre fruktbare eller knapt bebodde områder. Former for landsbebyggelse ble mer mangfoldige, og relasjonene mellom bøndene utviklet seg til mer komplekse felleskapsstrukturer. Også endringer i kvaliteten og variasjonen av klær samt utformingen av gårder ble tydelige.
