Paul Feyerabend, filosof, fysiker og anarkist, var en av de mest ukonvensjonelle akademikerne i sin tid. Hans verk 'Against Method' har blitt en moderne klassiker, men det er mindre kjent at Feyerabend brukte mange år på å utvikle en filosofi om naturen. Dette omfattende prosjektet var ment å bestå av tre volumer, som skulle dekke perioden fra de tidligste sporene av hulemalerier i steinalderen til atomfysikken på 1900-tallet. I et brev til Imre Lakatos uttrykte han at arbeidet nesten drev ham til vanvidd, og han klagde over 'Naturphilosophie'. Manuskriptet til boken har lenge vært antatt å være tapt, men nylig ble et masintekst funnet ved Universitetet i Konstanz, som utgjør den første volummen av hans opprinnelige prosjekt. I denne volummen undersøker Feyerabend mytenes betydning for den tidlige perioden av naturfilosofi, samt overgangen fra Homers 'aggregatunivers' til Parmenides' ensartede ontologi. Han retter søkelyset mot fremveksten av rasjonalisme i den greske antikken, og fremhever hvordan denne utviklingen la fundamentet for senere filosofiske ideer.
