I denne betydningsfulle boken gir den anerkjente egyptologen Jan Assmann en mesterlig oversikt over et sentralt tema i den religiøse historien i Vesten - 'religio duplex', eller dual religion. Assmann tar oss med tilbake til teologien til de gamle egypterne, som strakte seg over et kulturfelt delt mellom det populære og det elitenhevende. Gjennom en grundig analyse av deres tro gjør han det mulig å skille mellom de to ansiktene til gamle religioner generelt: det ytre ansiktet (det offisielle religionen) og det indre ansiktet (som omfatter den mystiske naturen av religiøs erfaring). Videre forklarer Assmann at den tidlige moderne perioden så fødselen av ideen om dual religion, der den ene siden representerer fornuftens religion, mens den andre står for åpenbaringens. Dette begrepet fikk ny betydning under opplysningstiden, da den dualistiske strukturen av religion ble overført til individet. Dermed ble det klart at mennesket nå hadde en forpliktelse ikke bare til sin opprinnelige religion, men også til en universell tro.
