Fra Europas kyster til grensen mellom Mexico og USA møter vi en av de mest presserende spørsmålene i vår tid: masseinnvandring. Samtidig er det en økende vilje til å forsvare nasjonal suverenitet, hvor personer på flukt fra krig, forfølgelse og hungersnød ofte blir fremstilt som en trussel mot både sikkerhet og det sosiale og økonomiske systemet. I sin bok, skrevet under en mørk gjenoppblomstring av appeller til å forsvare 'blod og jord', utfordrer Donatella Di Cesare den ekskluderende staten og argumenterer for at migrasjon er en fundamentalt menneskerett. Hun utvikler en original filosofi omkring migrasjon som setter migranter i sentrum, i stedet for statene og deres grenser. Gjennom en analyse av tre historiske byer – Athen, Roma og Jerusalem – viser Di Cesare hvordan vi bør se på migranter ikke som 'de andre', men som bosatte utlendinger. Dette innebærer en anerkjennelse av at statsborgerskap ikke kan baseres på en påstått tilknytning til landet eller en eksklusiv eiendomsrett.
