I en tid preget av økt tempo og konstant akselerasjon i våre liv, stiller Hartmut Rosa i sin viktige nye bok, 'Resonance', spørsmål ved hva som egentlig gir mening og lykke. Til tross for at vi opplever en stadig økning i både valgmuligheter og ressurser, tyder mye på at denne utviklingen ikke nødvendigvis fører til økt tilfredshet. Rosa argumenterer for at svaret ligger i begrepet 'resonans'. Han mener at livskvaliteten ikke kan måles utelukkende gjennom materielle goder eller øyeblikk av lykke. Vi må istedenfor vurdere vårt forhold til verden rundt oss. Gjennom å anvende sin teori om resonans på ulike områder av menneskelig aktivitet, beskriver han hvordan vi etablerer vår forbindelse til omgivelsene, fra den enkle handlingen av å puste, til inntak av kulturelt distinkte verdenssyn. Rosa utforsker deretter konkrete erfaringer og handlinger, som familie, politikk, arbeid, sport, religion og kunst, der vi som moderne individer søker resonans. I vår tid kan det imidlertid være en stadig større utfordring å oppnå denne resonansen, ettersom modernitetens logikk av konstant vekst både er årsak til og resultat av en forvridd relasjon til verden.