I sin selvbiografiske studie, 'Ord', beskriver Jean-Paul Sartre seg selv med sitatet: 'En hel mann, laget av alle menn, verdt alle, og enhver av dem verdt ham.' Dette fremhever hvordan hans liv og tanker ikke kan forstås uten å ta hensyn til hans relasjoner til intellektuelle forgjengere, samtidige, elskere og venner, som alle spilte en viktig rolle i hans livslange debatt. Sartres tenkning var en tumultarisk dialog med både sin tid og seg selv. Han lærte av André Gide kunsten å være fri, og hvordan man kan eksperimentere med arvet fiksjon. Selv om han var en reisevenn av kommunismen, var hans forhold til partiet preget av dype ambivalenser. Sartre var fascinert av Freuds ideer, men utviste en skarp kritikk av psykoanalysen. Under Sartres komplekse og stadig skiftende politiske forpliktelser avdekker Lévy en polarisering mellom anarkistisk individualisme på den ene siden, og en lengsel etter absolutt fellesskap som brakte ham nær totalitarismen på den andre. Lévy gir oss et nærbilde av Sartres liv og verk, som åpent presenterer de spennende, men kompliserte aspektene av hans eksistens.
