Inntil nylig har kampen for rettferdighet utspilt seg mot en bakgrunn som mange tok for gitt: den avgrensede territoriale staten. Med dette 'Westfalske' bildet av politisk rom, ble omfanget av rettferdighet sjelden gjenstand for eksplisitt uenighet. I dag er imidlertid omfanget av rettferdighet heftig omstridt, ettersom menneskerettighetsaktivister og internasjonale feminister slår seg sammen med kritikere av strukturelle justeringer og WTO for å rette søkelyset mot urett som overskrider landegrenser. Disse bevegelsene ønsker å omdefinere grensene for rettferdighet på et bredere nivå og utfordrer oppfatningen om at rettferdighet kun kan være et innenlandsk forhold mellom medborgere. Når deres krav kolliderer med nasjonalisters og Westfalske demokrater, ser vi nye former for 'meta-politiske' stridigheter der omfanget av rettferdighet blir et eksplisitt stridspunkt. Under disse forholdene er det umulig å unngå et spørsmål som en gang så ut til å være åpenbart: Hva er det riktige rammeverket for å teoretisere rettferdighet? I møte med en pluralitet av perspektiver, utfordrer boken leseren til å tenke nytt om samfunn, rettferdighet og global interaksjon.
