I flere århundrer har menneskeheten diskutert essensen av selvbildet. Under disse ulike argumentene ligger tre undringer som er ubestridte: vi blir født, vi reproduserer oss seksuelt, og vi dør. De dominerende åndelige modelene i den vestlige tradisjonen har hevdet at det er mulig å heve seg over disse fysiske realitetene ved å tilskrive menneskene alternative egenskaper som bevissthet, sinn og fornuft. Ved å lokalisere essensen av menneskelivet utenfor dets grunnleggende fysiske trekk, har dødeligeheten blitt sett på som et problem; det synes å gjøre menneskelivet både meningsløst og absurd. Det er blitt etablert komplekse forbindelser mellom livets nøkkelfunksjoner: seksualitet forbindes med død, og fødselen blir begivenheten som introduserer barnet for en verden preget av forfall – og til slutt død. Denne fascinerende boken avdekker hvordan besettelsen av transcendens i både religiøs og sekulær tenkning har forvrengt vår forståelse av hva det vil si å være menneskelig.
