I boken "Social History of Knowledge" tar Peter Burke i bruk en sosiokulturell tilnærming for å utforske endringene i organiseringen av kunnskap i Europa fra trykkekunstens oppfinnelse til publiseringen av den franske Encyclopédie. Boken innledes med en vurdering av ulike og divergerende sosiale teorier om kunnskap, fra Karl Mannheim til Michel Foucault og videre. Burke undersøker intellektuelle som en sosial gruppe, samt de sosiale institusjonene, særlig universiteter og akademier, som har hatt innflytelse på intellektuell innovasjon, både ved å oppmuntre til den og ved å hemme den. Videre, i en rekke separate kapitler, utforsker han geografi, antropologi, politikk og økonomi knyttet til kunnskap, med fokus på byers, akademiers, staters og markeders rolle i innsamling, klassifisering, distribusjon og av og til hemmeligholdelse av informasjon. Avslutningsvis tar kapitlene for seg hvordan kunnskap blir oppfattet fra individets ståsted som leser, lytter, seer eller forbruker, inkludert problematikken rundt påliteligheten av kunnskap, et tema som ble grundig diskutert på 1600-tallet.
