I dagens samfunn er det en stadig økende vektlegging av det unike og særpregede. I kontrast til de industrialiserte samfunnene tidlig på 1900-tallet, som produserte standardiserte produkter, byer, subjekter og organisasjoner som ofte fremsto like, ser vi nå en skiftende verdsetting av det eksepsjonelle. I vår sene modernitet er unike objekter, erfaringer, steder, individer, hendelser og fellesskap som overskrider det ordinære, i fokus. Dette skiftet fra industrielt samfunns logikk, som dreide seg om det generelle, til senmodernitetens logikk, som handler om det spesifikke, er temaet for Andreas Reckwitz sin omfattende og tankevekkende bok. I verket undersøker han årsakene, strukturene og konsekvensene av et samfunn preget av singulariteter. Transformasjonen fra industrielt til kulturelt kapitalisme, fremveksten av digitale teknologier og deres 'kulturmaskin', samt utviklingen av en utdannet, urban middelklasse, skaper et sterkt driv for individuell særpreging i det sosiale. I senmodernitetens kontekst er ikke lenger det ordinære tilstrekkelig, men det singulariserte blir verdsatt og gir gjenklang i vår hverdag.