Det er en utbredt oppfatning at globaliseringen fører til at grensene mellom nasjonalstater blir stadig mer porøse. I sin bok, "Sorting Machines", avkrefter Steffen Mau denne misoppfatningen. Han argumenterer for at grensene faktisk ikke blir mer gjennomtrengelige, men snarere omformes til kraftfulle sorteringsmaskiner. Gjennom digitalisering har grensene blitt oppgradert til smarte grenser, og grensekontrollen har i stor grad blitt utvidet i både rom og omfang. Mau belyser hvordan disse nye sorteringsmaskinene simultant skaper både mobilitet og immobilitet: For noen reisende åpner grensene seg lett, mens de for andre er mer stengte enn noen gang. Et lite privilegert utvalg kan reise nesten hvor som helst i dag, mens et overveldende flertall av verdens befolkning fortsetter å bli systematisk ekskludert. Den dobbeltnaturen ved globaliseringen er ingensteds mer tydelig enn ved grensene i det 21. århundre.
