I 1944 advarte Horkheimer og Adorno om hvordan det industrielle samfunnet forvandler rasjonalitet til rasjonalisering, mens Polanyi varslet om farene ved et selvregulerende marked. I dag hevder imidlertid Stiegler at denne regresjonen av fornuft har ført til samfunn preget av uvitenhet, dumhet og galskap. Filosofien på 1900-tallets andre halvdel sviktet kritikken av politisk økonomi, og poststrukturalismen etterlot sine arvtagere hjelpeløse i møte med den herskende dumheten og en global økonomisk krise. For å takle disse utfordringene kreves det nye teorier og konsepter. Vi må lese tenkerne innenfor poststrukturalismen, inkludert Lyotard, Deleuze og Derrida, på nytt, i tillegg til kildene til deres tanker, Hegel og Marx. Samtidig må vi ta hensyn til Naomi Kleins kritikk av Milton Friedman og Chicago-skolen, samt hennes fremstilling av 'sjokkdoktrinen'. Faktisk hevder Stiegler at en permanent 'sjokktilstand' har rådet siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen.
