I boken 'Talking to Brick Walls' tar Jacques Lacan oss med inn i sine tanker, hvor han reflekterer over relasjonen mellom analysator og analysand i psykoanalysen. Han beskriver det å snakke til 'murvegger', en metafor for den utfordringen det er å kommunisere om det ubevisste. Lacan trekker på sine erfaringer som ung lege og lar seg rive med av improvisasjon og humor. Hovedbudskapet hans er polemisk; han stiller spørsmål ved ideen om at psykoanalyse kan være fri for tidligere kunnskap. Mot sine beste studenter, som omfavner konseptet om 'ikke-kunnskap' fra Bataille, argumenterer han for at psykoanalysen hviler på en antatt kunnskap, nemlig det ubevisste. For å få innblikk i dette ubevisste, må analysanden være villig til å uttrykke sine tanker spontant og uten filter. Men veien dit er ikke ukomplisert – både uvitenhet og den misforståtte tanken om uavhengighet fra tidligere erfaringer kan hindrer tilgang til denne dypere forståelsen. Lacan inviterer leseren til å utforske disse komplekse dynamikkene mellom kunnskap, ubevissthet og lyst.
