Den 20. mai 1961 forsvarte Foucault sine to doktoravhandlinger, og den 2. desember 1970 holdt han sin innledningsforelesning ved Collège de France. I løpet av denne viktige perioden publiserte han fire bøker, reiste mye, og skrev omfattende om litteratur, visuell kunst, lingvistikk og filosofi. Han underviste i både psykologi og filosofi, og begynte sine undersøkelser av seksualitetens spørsmål. Denne boken gir en grundig analyse av denne avgjørende perioden i Foucaults liv og arbeid. Den utforsker ikke bare hans sentrale tekster, men også hans reiser til steder som Brasil, Japan og USA, hans tid i Tunisia, samt hans redaksjonelle arbeid for tidsskriftet Critique og de komplette verkene til Nietzsche og Bataille. Det var i denne perioden at Foucault utviklet den historisk-filosofiske tilnærmingen han kalte 'arkeologi' – en utforskning av arkivet – som han forsto som reglene som muliggjør spesifikke påstander. Gjennom sin detaljerte studie av Foucaults arkiv fungerer boken også som en arkeologi av Foucault selv.
