Beretninger har en unik evne til å skape bånd mellom mennesker. De bygger fellesskap, fjerner tilfeldigheter og forankrer oss i tilværelsen. I dagens informasjonssamfunn, hvor alt fremstår som vilkårlig og tilfeldig, har imidlertid historiefortelling utviklet seg til å bli en form for 'storyselling', hvor fortellingene mister sin opprinnelige samlende kraft. Mens tradisjonelle narrativer skaper ekte fellesskap, skaper moderne historiefortelling kun et flyktig fellesskap av forbrukere. Ingen mengde historiefortelling kan gjenskape den varme og nære atmosfæren der mennesker samles for å dele sine historier; den flammen er for lengst slukket. I stedet er den blitt erstattet av den kalde digitale skjermen, som ofte skiller folk fremfor å forene dem. Gjennom denne kommersialiseringen av narrativer, undergraver kapitalismen det som en gang var et felles opplevelsesmedium. Inflasjonen av historiefortelling avslører et behov for å håndtere tilfeldighet, men historiefortelling alene kan ikke omdanne informasjonssamfunnet tilbake til et stabilt narrativt fellesskap. Snarere representerer 'storyselling' en patologisk tilstand.
