Usikkerhet er en uatskillelig del av menneskelig eksistens. Den spiller en viktig rolle i vår søken etter kunnskap og er en grunnleggende komponent i vitenskapelig forskning. I løpet av historien har vi utviklet ulike metoder for å håndtere usikkerhet. Vi gir løfter, forvalter risiko og gjør spådommer for å forsøke å rydde bort tåken som omgir oss og forutsi fremtiden. Likevel er fremtiden iboende usikker, og tåken som dekker stien vår, er en uunngåelig del av reisen. Det sentrale spørsmålet er om våre samfunn kan konfrontere usikkerheten, lære å omfavne den, og om vi kan åpne oss for en stadig utviklende fremtid. I denne nye boken undersøker Helga Nowotny hvordan forskning kan blomstre i møte med usikkerhet. Hun argumenterer for at vitenskapen til slutt kan omdanne usikkerhet til en slags trygghet, men en trygghet som alltid forblir midlertidig. Usikkerhet er aldri helt statisk; den utvikler seg kontinuerlig. Den spenner over geologiske tidsskalaer og, på nivået av menneskelig erfaring, skjer det sekvensielle endringer i løpet av splitsekunder når celler deler seg. Livsavgjørende beslutninger formes her.
