I denne tankevekkende boken tar Armin Schäfer og Michael Zürn for seg en utbredt oppfatning i samfunnsdebatten, nemlig at populismens fremvekst primært skyldes utilstrekkeligheter hos velgerne som støtter populistiske ledere og partier. Denne tilnærmingen overser imidlertid at populismens oppblomstring kan knyttes til dype problemer og mangler i hvordan demokratiene våre fungerer. Forfatterne argumenterer for at oppgangen av autoritær populisme er rotfestet i to spesifikke politiske utviklinger: For det første den skjeve responsen fra parlamentene overfor mindre privilegerte borgere, og for det andre den økende politiske rollen til ikke-majoritære institusjoner, som sentralbanker og internasjonale organer, som fjerner beslutninger fra offentlig debatt og overlater dem til eksperter. Den moderne demokratihandlingen oppfattes i økende grad som lite åpen og lite representativ. Flere og flere medborgere føler at politikken formes av en lukket politisk klasse som er blind for vanlige menneskers bekymringer.
