I 1961 publiserte Michel Foucault sin første store bok, "History of Madness". Selv om Foucault allerede hadde vært aktiv som akademiker i et tiår, med undervisning i Lille og Paris, skrev han også, organiserte kulturelle programmer og holdt foredrag i blant annet Uppsala, Warszawa og Hamburg. Selv om han publiserte lite i denne perioden, etterlot han seg et betydelig antall manuskripter som nå er tilgjengelige for forskere. Denne boken trekker på arkiver fra Frankrike, Tyskland, Sveits, Sverige og USA, og gir en grundig analyse av Foucaults tidlige karriere. Den belyser hans innflytelse fra lærere som Louis Althusser, Jean Hyppolite, Maurice Merleau-Ponty og Jean Wahl, og diskuterer hans diplomoppgave om Hegel samt hans tidlige undervisningsperiode. Boken utforsker også hans første møter med tankeledere som Georges Canguilhem, Jacques Lacan og Georges Dumézil, og analyserer hans dype lesning av Friedrich Nietzsche, Edmund Husserl og Martin Heidegger. I tillegg inneholder den detaljerte diskusjoner om Foucaults oversettelser av Ludwig Binswanger.
