Berlin på begynnelsen av 1990-tallet, like etter murens fall: dette er stedet å være. Berlin-Mitte, byens sentrale distrikt, med sine øde landskap og forfalne bygninger, har blitt sentrum for en ny bevegelse. Kunstnere, musikere, husokkupanter, klubbeiere, DJ-er og festere tar tilbake sentrum av byen og gir det liv igjen. Denne perioden mellom to systemer – sammenbruddet av det gamle Øst-Tyskland og gentrifiseringen av det nye Berlin – varer kun et par år. Innbyggere fra Vest-Berlin, Øst-Berlin og nyinnflyttede fra utlandet slår seg sammen for å skape musikk, kunst og mote, og for å åpne barer, klubber og gallerier, selv om det bare er for noen uker. I månedene etter murens fall er det en følelse av nye begynnelser og enorme muligheter: livet er nå, og å være til stede i øyeblikket føles uendelig. Utrykket 'temporær autonom sone' sirkulerer, det beskriver ideen – romantisk og naiv, men under omstendighetene ikke absurd – at, i et bestemt øyeblikk, ...
