Den siste delen av den kritikerroste trilogien om globalisering og kunst utforsker den økende dominansen av asiatiske kunstsentre. Denne boken tar leserne med på en fascinerende reise til fem asiatiske sentra for samtidskunst og deres mangfoldige institusjoner, agenter, former, materialer og språk. Den stiller viktige spørsmål om den politiske økonomien i kulturen og den visuelle kunstens makt i en multipolar verden. Professor Harris analyserer den økonomiske gigantien Art Basel Hong Kong, ny mediekunst i Sør-Korea, Kochi Biennalen som en viktig del av samtidskunsten i India, transnasjonal kunst og kunstutdanning i Kina, samt geopolitiske forhold ved kunstbeskyttelse i Palestina. Gjennom en særdeles original syntese av teoretiske perspektiver og empiriske studier, bygger han på detaljerte casestudier og personlige innsikter fra sin omfattende erfaring med den samtidskunstscenen i Asia. Professor Harris undersøker det stadig utviklende forholdet mellom de vestlige kunstsentrene og deres asiatiske motstykker.
