I dagens samfunn har vi opplevd en utenkelig økning i både etterspørselen etter og ønsket om å være kreative – å bringe noe nytt inn i verden. Det som før var forbeholdt kunstneriske subkulturer, har nå blitt et universelt ideal for kultur og en nødvendighet i mange deler av samfunnet. I denne nye boken undersøker den kultur-sosiologen Andreas Reckwitz hvordan idealet om kreativitet har utviklet seg til å bli en betydelig sosial kraft. Han tar for seg alt fra avantgardekunstens og postmodernismens påvirkning til 'kreative industrier' og innovasjonsøkonomi, psykologiens rolle i kreativitet og selvutvikling, mediedekningen av kreative stjerner og bydesign av 'kreative byer'. Selv om kreativitet ofte antas å være en positiv kraft, ser Reckwitz kritisk på hvordan dette imperativet har vokst frem fra 1970-tallet til i dag. Selv om vi gjerne oppfatter kreativitet som en realisering av et naturlig og medfødt potensial, må den snarere forstås innenfor rammene av en svært spesifikk kultur.