Historien tar utgangspunkt i en drøm – drømmen om Afrika. Urevne skoger, majestetiske fjell omkranset av savanner og vide sletter fylt med dyreliv der løver, elefanter og sjiraffer hersker som naturens herrer, langt unna sivilisasjonen – slike bilder bærer vi alle med oss, og forestiller oss Afrika som et tidløst Eden, urørt av modernitetens ødeleggelser. Men denne visjonen av Afrika har aldri vært virkelig. Jo mer vi ødelegger naturen her hjemme, jo mer idealiserer vi den i Afrika. Sammen med UNESCO, WWF og andre organisasjoner overbeviser vi oss selv om at de afrikanske nasjonalparkene beskytter de siste restene av en verdensdel som en gang var urørt og vill. I sin bok argumenterer Guillaume Blanc for at disse organisasjonene faktisk bidrar til å naturalisere store områder av det afrikanske kontinentet, omdanner territorier til parker og tvangsforviser tusenvis av mennesker fra jorden de har levd på i århundrer. Gjennom arkivmateriale og muntlige historier undersøker Blanc denne kampen for en fantomånd.
