Ved århundreskiftet ble amerikanske samfunnsvitere, politikanter og filantropiske aktører besatt av en fryktinngytende og mystisk ny gruppe som angivelig herjet i byens slumområder: den urbane 'underklassen'. Denne skremmende kategorien og dens demoniske bilder spredte seg snart til Storbritannia og kontinentale Europa, og vekket interesse for studiet av eksklusjon i den postindustrielle storbyen. I denne insisterende boken tar Loïc Wacquant leseren med på en reise gjennom oppfinnelsen og metamorfosene til denne rasialiserte folkemytologien. Han undersøker utviklingen fra den strukturelle forståelsen av den svenske økonomen Gunnar Myrdal, via den atferdsmessige tolkningen til ekspertene på Washingtons tenketanker, til den neo-økologiske formuleringen fra sosiologen William Julius Wilson. Wacquant avdekker kildene til den plutselige fremkomsten, den akselererte spredningen og den brå forsvinningen av 'underklassen' fra offentlig debatt, og reflekterer over konsekvensene for den sosiale epistemologien knyttet til urban marginalitet. Hva ligger bak 'lemmingeffekten' som førte en hel generasjon inn i denne debatten?
