Ved århundrets slutt ble amerikanske samfunnsvitere, politiske analytikere, filantroper og politikere besatt av en fryktinngytende og mystisk ny gruppe som ble sagt å ravere i gatene: den urbane «underklassen». Denne utbredte frykten og de demoniske bildene knyttet til denne kategorien ble snart eksportert til Storbritannia og kontinentaleuropa, hvor den skapte debatt rundt ekskludering i postindustrielle storbyer. I denne gripende boken tar Loïc Wacquant for seg oppfinnelsen og metamorfosene til denne rasialiserte «folkedyret», fra den strukturelle forståelsen av den svenske økonomen Gunnar Myrdal, gjennom den atferdsorienterte oppfatningen til eksperter fra tenketanker i Washington, til den neo-økologiske formuleringen fra sosiologen William Julius Wilson. Wacquant avdekker kildene til den plutselige fremveksten, den akselererte sirkulasjonen og den brå forsvinningen av «underklassen» fra den offentlige debatten, og reflekterer over konsekvensene for den sosiale epistemologien rundt urban marginalitet. Hva forklarer «lemming-effekten» som trakk en hel generasjon?
