I denne fengslende utforskningen av populærkultur, utfordrer den anerkjente kulturkritikeren Perry Meisel tradisjonelle oppfatninger om skillet mellom 'høy' og 'lav' kultur. Gjennom en provoserende teori presenterer han ideen om at populærkultur opprettholder dialektiske rytmer. Meisels inngående kritiske analyse av tre varige kulturelle tradisjoner — den amerikanske roman, Hollywood og britisk og amerikansk rockemusikk — får oss til å stille spørsmål ved selve konseptet om skille mellom 'høy' og 'lav' kultur. Han starter sine engasjerende diskusjoner med å motbevise filosofen Theodor Adornos påstand om at 'høy' kultur er 'dialektisk' mens 'pop' ikke er det. Gjennom sitt argument demonstrerer Meisel at populærkultur faktisk har en samtale både med sine kilder og med den kulturelle autoriteten som helhet. I sin avsluttende del retter Meisel blikket mot Bob Dylan, som på en unik måte viser hva det vil si å syntetisere og revidere alle tradisjoner — musikk, poesi og ikonografi — og transformere dem.
