I takt med at kunstig intelligens (AI) får fotfeste over hele kloden, søker rike nasjoner å posisjonere seg som globale ledere innen denne nye teknologien. Dette fører til en økende kløft mellom de som nyter godt av den, og de som blir undertrykt av den. I sin gripende bok, 'The New Empire of AI', belyser Rachel Adams at den voksende ulikheten utgjør den største trusselen mot den transformasjonskraften som AI besitter. Ikke bare er AI bygget på et urettferdig globalt maktsystem; det står klar til å forsterke eksisterende ulikheter og dermed konsolidere en ny tidsalder av imperiet. AI-ens innvirkning på ulikhet vil ikke bare merkes i de fattigere landene, men globalt. Effektene vil manifestere seg i en intensivering av internasjonal migrasjon, ettersom muligheter i økende grad samles i hendene på de rikere nasjonene. Dette vil også føre til økt politisk ustabilitet og populistisk politikk, samt klima-relaterte katastrofer initiert av en industri som er blind for sitt miljømessige fotavtrykk gjennom hele forsyningskjeden. Det haster med å handle nå for å adressere disse kritiske problemene.
