I "The Palliative Society" undersøker Byung-Chul Han hvordan dagens samfunn preges av en utbredt algofobi – en generell frykt for smerte. Vi søker å unngå alle situasjoner som kan påføre oss smerte, til og med den smerten som følger med kjærlighet, blir sett på med skepsis. Denne algofobien strekker seg dypt inn i samfunnslivet, hvor rommet for konflikter og kontroverser som kan føre til smertefulle diskusjoner stadig reduseres. Også politikken påvirkes av denne holdningen; den blir en palliativ politikk som unngår å iverksette radikale reformer av frykt for smerten som kan følge med endringene. Resultatet er et stagnasjon av fremgang og en gjentakelse av det som allerede er kjent. Under koronapandemien blir den palliative samfunnsstrukturen ytterligere utfordret; i stedet for en opplevelse av velvære, forvandles det til en overlevelsessone. Viruset infiltrerer den palliative sonen og skaper en karantene der livet i stor grad handler om å overleve. Når livet reduseres til det å overleve, øker frykten for døden. Pandemien bringer døden, som vi tidligere har forsøkt å undertrykke, tilbake i bevisstheten vår. I denne konteksten blir forlengelsen av livet for enhver pris den dominerende verdien, og vi er villige til å gjøre nesten hva som helst for å oppnå dette.
