Zen-buddhisme er en gren av Mahayana-buddhismen som har sin opprinnelse i Kina, med et sterkt fokus på meditasjon. Denne retningen er preget av en skeptisk holdning til språk og en mistillit til konseptuell tenkning, noe som forklarer hvorfor zen-buddhistiske utsagn ofte fremstår som gåtefulle og korte. Til tross for zen-buddhismens motvilje mot teori og diskurs, er det mulig å gjennomføre en filosofisk refleksjon over zen-buddhismen og avdekke dens filosofiske innsikter. I denne korte boken utforsker Byung-Chul Han den filosofiske kraften som ligger i zen-buddhismen, og dykker ned i de grunnleggende prinsippene i østlig tanke som zen-buddhismen er dypt forankret i. Han sammenligner og kontrasterer innsiktene fra zen-buddhismen med filosofiene til tenkere som Platon, Leibniz, Fichte, Hegel, Schopenhauer, Nietzsche, Kierkegaard, Heidegger og flere. Dette viser hvordan zen-buddhismen og vestlig filosofi har svært ulike tilnærminger til religion, subjektivitet, tomhet, vennlighet og død. Boken åpner for en viktig dialog mellom østlige og vestlige tanker.
