I dette betydningsfulle verket argumenterer Richard J. Bernstein for at mange av de mest sentrale temaene i filosofien de siste hundre og femti årene er varianter og utviklinger av ideer som var fremtredende hos de klassiske amerikanske pragmatikerne: Charles S. Peirce, William James, John Dewey og George H. Mead. Pragmatismen innleder en grundig kritikk av den kartesiske tenkningen som har dominert mye av den moderne filosofien. De pragmatiske tenkerne avviser en skarp dikotomi mellom subjekt og objekt, dualismen mellom sinn og kropp, jakten på sikkerhet, samt teorien om kunnskap som passiv observasjon. De søker å skape en betydelig endring i filosofien som fremhever den sosiale karakteren av menneskelig erfaring og normative sosiale praksiser, den selvkorrigerende naturen av all undersøkelse, og kontinuiteten mellom teori og praksis. Spesielt James, Dewey, og Mead understreker de demokratiske etiske og politiske konsekvensene av en pragmatisk orientering. Mange av temaene utviklet av de pragmatiske tenkerne.
