Er fremtiden i ferd med å lukke seg, eller åpner den seg for nye horisonter? I denne tankevekkende boken utforsker antropologen Tim Ingold hvordan vår forståelse av generasjoner påvirker vår evne til å håndtere fremtiden. Vi har en tendens til å forestille oss generasjoner som lag som følger etter hverandre, lik ark i en stabel. Denne oppfatningen danner en uomtvistelig bakgrunn for debatter om evolusjon, liv og død, lang levetid, utryddelse, bærekraft, utdanning, klimaendringer og andre aktuelle temaer. Hva om vi i stedet tenkte på generasjoner som vevd sammen i en langstrakt enhet, mer lik trådene i et tau enn stablede ark? Ingold fremmer ideen om at livet er skapt gjennom samarbeid mellom overlappende generasjoner. Dette perspektivet kan ikke bare bidra til å lindre noen av våre bekymringer, men også gi et solid grunnlag for framtidig sameksistens. For å omfavne denne tankegangen må vi imidlertid gi slipp på troen på fremskrittets uunngåelighet og vår tillit til vitenskap og teknologi.
