I en tid da realisme ble sett på som en ubetydelig problemstilling innen kontinentalt filosofi, har situasjonen endret seg dramatisk. I denne tankevekkende boken tar to fremstående filosofer, Manuel DeLanda og Graham Harman, for seg den bemerkelsesverdige fremveksten av realisme i den kontinentale tradisjonen. Gjennom en grundig analyse av både likheter og ulikheter i sine egne standpunkter, dykker de også ned i andres arbeider og vurderer rivaliserende retninger innen moderne filosofi. Boken åpner med en diskusjon om forholdet mellom realisme og materialisme, der DeLanda finner nær tilknytning, mens Harman forsøker å skille de to begrepene. I bokas andre del undersøkes de mange ulike betydningene av realisme, hvor forfatterne samarbeider for å utvikle en utvidet definisjon av begrepet. Den tredje delen inneholder en livlig debatt om fortrinnene og svakhetene ved DeLandas realisme om tiltrekkere og singulariteter, samt Harmans tilnærming. Denne boken er en uunnværlig ressurs for alle som ønsker å forstå de nyeste strømningene innen filosofi og realisme.
