I sine filosofiske refleksjoner over kunsten å dvele, argumenterer den anerkjente kulturteoretikeren Byung-Chul Han for at verdien vi i dag knytter til vita activa skaper en krise i vår opplevelse av tid. Vår tilknytning til vita activa gjør at arbeidsimperativet degraderer mennesket til å bli et arbeidende dyr, en animal laborans. Samtidig fratar den hyperaktiviteten som preger våre daglige rutiner oss evnen til å dvle og til å reflektere. Følgelig blir det umulig å oppleve tid som meningsfull. Ved å knytte an til en rekke tenkere som Heidegger, Nietzsche og Arendt, argumenterer Han for at vi kun kan overvinne denne tidskrisen ved å revitalisere vita contemplativa og gjenlære kunsten å dvle. Det som skiller mennesker fra andre dyr, er nettopp evnen til refleksjon og kontemplasjon. Når livet får tilbake denne kapasiteten, denne kunsten å dvle, oppnår det en ny dimensjon av tid og rom, av varighet og utvidelse.
