I løpet av de siste tretti årene har menneskeheten begått en betydelig feil. Vi har overlatt avgjørelser til store teknologiselskaper, noe som har ført til at de har utformet det som nå er vårt 'rom av verden' – det kunstige rommet av sosiale medieplattformer der mye av vårt sosiale liv nå foregår. Dette har vist seg å være uforsvarlig og har store sosiale konsekvenser. De toksiske effektene på sosialt liv, unges mentale helse og politisk solidaritet er godt kjente, men en avgjørende faktor som ligger til grunn for alt dette har blitt oversett: det faktum at menneskeheten tillot næringslivet å konstruere vårt rom av verden, og deretter utnytte det for profitt. I prosessen har vi ignorert to tusen år med politisk tenkning om vilkårene for at en sunn, eller til og med ikke-voldelig politikk, er mulig. Vi har satt en ressurs i alvorlig fare som allerede er mangelvare i møte med katastrofal klimaendring: solidaritet. Er menneskelig solidaritet mulig i en verden av kontinuerlig digital tilknytning og kommersielt styrte plattformer, og hvilke konsekvenser har dette?
