En spøkelse hjemsøker oss: frykt. Vi står konstant overfor apokalyptiske scenarier som pandemier, verdenskrig og klimakatastrofer. Bilder av verdens undergang og menneskehetens slutt blir fremkalt med en stadig større hast. I dette bekymrede landskapet møter vi en dyster fremtid. Fokuset på krisehåndtering gjør tilværelsen til en ren overlevelseskamp. Men nettopp i slike stunder av frykt og fortvilelse reiser håpet seg som en føniks fra asken. Det er kun håpet som kan gi oss et liv som strekker seg utover det å bare overleve. Frykt isolerer mennesker og stenger dem ute fra hverandre; håp, derimot, forener folk og danner fellesskap. Det åpner opp for en meningsfull horisont som revitaliserer og inspirerer livet. Håpet nærer fantasien og gjør oss i stand til å tenke på det som kommer. Det muliggjør handling ved å fylle vår tilværelse med hensikt og mening. Håp er kilden som befrier oss fra vår kollektive fortvilelse og gir oss en fremtid. I dette korte essayet om håp tar Byung-Chul Han oss med på en refleksjon over hvordan håp kan gi oss styrke til å møte morgendagen.
