Den pågående migrasjonskrisen har utløst en todelt reaksjon: På den ene siden har mange stater innført strengere grensekontroller for å begrense befolkningsbevegelser, mens på den andre siden har mange borgere respondert ved å ta imot nyankomne, tilby dem husly, mat og annen hjelp. På denne måten har de vakt til live en gammel form for antropologi som lenge har vært ansett som død – nemlig gjestfrihetens antropologi. I denne boken utvikler Didier Fassin en original antropologi knyttet til gjestfrihet, som tar utgangspunkt i realiteten av gjestfrihet som et sosialt forhold, selv om det er asymmetrisk, der hver part har både rettigheter og plikter. Han argumenterer for at med nedgangen i statlig og religiøs støtte, er gjestfrihet nå i ferd med å gjøre et comeback på individuelt og kommunalt nivå. Til tross for at disse lokale initiativene er viktige, er de imidlertid ikke tilstrekkelige for å møte omfanget av migrasjon i dagens verden. Vi trenger en ny gjestfrihetspolitikk for den moderne tiden, en som vil sikre at vi kan håndtere de stadig mer komplekse utfordringene som migrasjon medfører.
