Denne studien presenterer en systematisk rekonstruksjon av de teoretiske grunnlagene og rammene for kritisk samfunnsteori. Det er Habermas' 'magnum opus' og anses som et av de mest betydningsfulle verkene innen moderne samfunnstenkning. I dette andre og avsluttende bindet av verket, analyserer Habermas forholdet mellom handlingsbegreper og systemteori, samt utvikler et rammeverk for å undersøke de utviklingstrekkene som preger moderne samfunn. Han diskutere grundig arbeidet til tenkere som Marx, Durkheim, G.H. Mead og Talcott Parsons, blant andre. Ved å skille mellom sosiale systemer og det han kaller 'livsverden', kan Habermas analysere hvordan utviklingen av sosiale systemer påvirker de symbolske og subjektive dimensjonene i det sosiale livet. Dette fører til de type kriser, konflikter og protestbevegelser som er karakteristiske for avanserte kapitalistiske samfunn mot slutten av 1900-tallet.
