I boken 'The Third Person' blir det utforsket hvordan begrepet personlighet er en uunngåelig forutsetning for alle diskurser som har til hensikt å påvise verdien av menneskeliv. Dette gjelder særlig i dagens samfunn, der både filosofiske, etiske og politiske diskusjoner tar utgangspunkt i denne ideen. Innen bioetikk, for eksempel, er det vanlig at katolske og sekulære tenkere uenige om hva som definerer en person og hva som ligger til grunn for dette, men de er enige om en viktig ting: menneskeliv anses som hellig og ukrenkelig kun når det baseres på personlighet. Også i rettslige sammenhenger fortsetter beskyttelsen av subjektive rettigheter å være knyttet til kvalifiseringen av personlighet. Dette begrepet ser ut til å være den eneste broen som kan koble sammen mennesket med borgeren, retten med livet, samt sjelen med kroppen – en kløft som ble åpnet ved de tidlige røttene av vestlig sivilisasjon. Den radikale og urovekkende tesen presentert i denne boken er at begrepet personlighet faktisk er inkompatibelt med å bygge denne broen, ettersom det skaper brudd og avstand snarere enn forening. Gjennom en dypere analyse av hvordan disse ideene interagerer, utfordres leseren til å tenke kritisk om hva det betyr å være menneske i vår moderne verden.
