«Tiden for landskapet» markerer en betydningsfull epoke der landskapet for første gang ble anerkjent som et konkret objekt for refleksjon og tenkning. Dette er ikke bare en tid der mennesker begynte å skildre hager, fjell og innsjøer i poesi eller representere dem i kunstens verden, men en tid der både den harmoniske utformingen av anlagte hager og den ville naturens disharmoni initierte et paradigmeskifte i hva vi oppfattet som vakkert, samt hva vi mente om kunst. Denne perioden sammenfaller ikke bare med fødselen av estetikk, som refererer til utviklingen av hvordan kunst oppfattes og forstås, men også med den franske revolusjonen, som igjen utfordret de tradisjonelle konseptene for hva som binder en menneskelig samfunn sammen. Tiden for landskapet fremhever hvordan disse to omveltningene, til tross for sin uklare natur, sammen skaper et felles perspektiv på en revolusjon som ikke bare omhandler statens lover eller kunstens normer, men også de grunnleggende formene for sanseopplevelse. Denne kloke og omfattende boken vil være av stor interesse for studenter og forskere innen estetikk, kunsthistorie og samfunnsvitenskap.
