I sin kraftfulle appell til ungdommen stiller den anerkjente franske filosofen Alain Badiou et tankevekkende spørsmål: 'Jeg er 79 år. Hvorfor skulle jeg i det hele tatt bry meg om å tale om ungdom?' I dagens moderne samfunn er unge mennesker, spesielt i Vesten, ved et veiskille mot en ny og uutforsket verden. Med nedgangen i gamle tradisjoner står de overfor flere valg enn noen gang før. Samtidig er det sterke krefter som trekker dem mot farlige retninger, enten inn i forbrukersamfunnets avgrunn eller til de reaksjonære formene for tradisjonalisme. Denne epoken krever at ungdommer er særlig oppmerksomme på tegnene fra det nye og har mot til å ta steget ut i det ukjente, uten å la seg hemme av fordommer og hierarkiske oppfatninger fra fortiden. Badiou antyder at hvis filosofi har som mål å 'korrupte' ungdommen, slik Sokrates ble anklaget for, betyr det å hjelpe den unge generasjonen med å innse at de ikke nødvendigvis må følge de etablerte sporene. De er ikke dømt til å adlyde samfunnets normer, men har friheten til å skape sine egne veier.
