Den dominerende kulturelle drivkraften i vår moderne tilværelse er ønsket om å gjøre verden kontrollbar. Imidlertid er det først når vi møter det ukontrollerbare at vi virkelig opplever verden – det er da vi føler oss berørt, rørt og levende. En verden som er helt kjent, der alt er planlagt og mestret, ville vært en død verden. Våre liv utspiller seg på grensen mellom det vi kan kontrollere og det som ligger utenfor vår kontroll. I dagens samfunn har vi en tendens til å se verden som en rekke objekter vi må erobre, mestre eller utnytte. Denne tilnærmingen gjør at 'livet' – opplevelsen av å føle seg levende og virkelig møte verden – alltid ser ut til å unngå oss. Dette fører igjen til frustrasjon, sinne og til og med fortvilelse, som kan manifestere seg i, blant andre ting, maktesløse politiske handlinger. Ifølge Rosa krever det å møte verden og oppnå resonans med den at vi er åpne og villige til å omfavne det ukontrollerbare.
