Revolusjon og opprør preget samfunnet på slutten av 1960-tallet og tidlig 1970-tall. Arbeidere gikk ut i streik, studenter demonstrerte på universiteter, og disiplinen falt fra hverandre. Ingen dominerende relasjon ble uberørt; forholdene mellom kjønnene, rasehierarkier, klasseskiller, samt kjæresteforhold, arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner opplevde alle rystelser. Opprøret truet med å gjøre samfunnet umulig å styre. Denne krisen ble også fødestedet for et autoritært liberalisme som fortsatt preger den verden vi lever i i dag. For å møte denne trusselen utviklet eliten innen næringsliv nye styringsformer, inklusive en krig mot fagforeninger, en prioritering av aksjonærverdi, og en avmakt av politikken. Den neoliberalisme som dermed begynte sin seiersgang var imidlertid ikke kun et resultat av en enkel 'stat-fobi' eller et ønske om å frigi økonomien fra statlig innblanding. Tvert imot, den viser til en mer kompleks dynamikk av makt og kontroll som har formet vår nåværende virkelighet.
