Hvorfor ser litteraturteoretikere lesing som en upartisk tekstuell analyse og produksjon av mening, når historiske bevis viser at lesere ofte har lest overdrevent, besettende og for sensorisk stimulering? Med disse og andre spørsmål i fokus, utgjør denne boken det første omfattende verket som bringer innsiktene fra bokhistorie i forbindelse med litteraturhistorie og teori. Boken skildrer en engasjerende og nyskapende historie om teorier rundt lesing. Selv om litteraturteoretikere har gjort betydelige bidrag til vår forståelse av forholdet mellom tekst og leser, har de sjelden tatt hensyn til at forholdet mellom en bok og en leser også er et forhold mellom to kropper: en laget av papir og blekk, den andre av kjøtt og blod. Dette er grunnen til at Karin Littau argumenterer for at vi må se utover ordene på siden og fokusere på de tekniske innovasjonene i den fysiske utformingen av boken. Bare da blir det mulig å fullstendig forstå hvordan medieteknologi har endret vår opplevelse av å lese.
