Boken 'Transference' dykker ned i den komplekse dynamikken mellom Alcibiades og Sokrates, der Alcibiades forsøker å forføre Sokrates for å forvandle ham til et middel for å oppnå sitt eget begjær, det han omtaler som ágalma – det gode objektet. Forfatteren utforsker hvordan analysenter må anerkjenne de intrikate lagene av begjær som er involvert i denne relasjonen. Alcibiades fremstiller Sokrates nesten som en beholder for sitt begjær og prøver å vise at Sokrates er underdanig, redusert til å være en tjener i sitt ønske om ham. Til tross for at Alcibiades er klar over Sokrates’ begjær for ham, ønsker han en konkret bekreftelse på dette for å få kontroll over det ønskede objektet. Den mislykkede forfølgelsen av denne bekreftelsen fører til Alcibiades’ nedgang og påvirker dypt hans egen selvoppfatning. Boken undersøker således de psykologiske og filosofi-historiske aspektene ved begjær, makt og forholdet mellom individene som bidrar til en dypere forståelse av menneskelig relasjonell dynamikk.
