Fagforeningene står overfor en sjelden mulighet for fornyelse. Etter flere tiår med nedgang har utfordringene blitt forsterket av en global elite som i økende grad profitterer på finansielle løsninger som omgår arbeidskraften og undergraver makten til organiserte arbeidere. Nå som dette økonomiske systemet begynner å vakle, er det tegn til at en ny fagforeningsbevegelse er i ferd med å ta form. Bedrifter med store gjeldsbyrder – fra supermarkeder og barnehagekjeder til outsourcing-giganter – kollapser, og arbeidere organiserer seg for å avgjøre hva som kommer neste. Fagorganiserte bankkassører nekter å tilby uetiske lån, lærere streiker mot det utbyttende boligemarkedet, og ansatte i industrien samler sin oppsigelsesgodtgjørelse for å kjøpe opp fabrikker og bli arbeider-byråeiere. Martin og Quick fremholder at disse handlingene er frøene til en fagforeningsfornyelse. For å være effektive i en tid preget av finans, må fagbevegelsen heve ambisjonene sine fra snever lønnsforhandling til å konfrontere de finansielle systemene som har infiltrert arbeidsplassene.